Næringslivet i Indre Namdal har hatt en positiv utvikling de siste ti årene i følge NHO sitt NæringsNM-barometer. God lønnsomhet er det området man skårer høyest på .

Indre Namdal har hatt en næringsmessig god utvikling de siste ti årene i følge NHO sitt NæringsNM-barometer. Tallene viser at regionen gått fra dårlig til middels fra 2002 til 2012, noe som er en av de beste utviklingene i hele landet.

Hovedtrekkene
Hoveddekkene er at Vestlandet gjør det godt, og at Trøndelag og Nord-Norge har vist størst forbedring, og nesten alle regionene med størst nedgang i NæringsNM er på Østlandet eller Agder.

Best på lønnsomhet
Indikatorene i NæringsNM er sammensatt av fire forskjellige mål: Lønnsomhet, vekst, nyetablering og næringslivets størrelse. Næringslivet i Indre-Namdal skårer best på lønnsomhet og vekst, med ligger relativ langt nede på listene når det gjelder nyetableringer og næringslivets størrelse.

Les hele rapporten her ...

Høylandet, Grong, Lierne og Røyrvik kommuner er alle representert med gasellebedrifter i 2012.

Høylandet har flest gaselleberifter i hele landet i forhold til antall innbyggere. Til tross for at det bor knapt 1300 innbyggere i Høylandet har nordtrønderkommunen hele fem bedrifter på gasellelisten.

- Jeg har ingen annen forklaring på at vi er så mange gasellebedrifter på Høylandet, enn at vi alle jobber godt på hver vår kant. Vi har ikke noe spesielt samarbeid, eller kommunale ordninger, men det er veldig positivt at vi er så mange, sier Ulf Mediaas, til Dagens Næringsliv.

Ulf Mediaas er gründer og daglig leder i Høylandets nest beste gasellebedrift, Ulf Mediaas as. Selskapet er en grossist som selger biobrenselprodukter, vedproduksjonsutstyr og sekkemballasje. Selskapet er i år gasellebedrift for sjette gang.

Ni gaseller
Spennet på Høylands-gasellene er stort. Den aller beste, Petit Agenture, selger utstyr og råvarer for ølbrygging. Tredje beste Høylands-gaselle er Smart Media, som tilbyr webdesign og programmeringstjenester. Høylandets fjerde- og femte gasellebedrift er Byggmester Kjølstad og Lunde Transport.

De øvrige gasellebedriftene fra Indre Namdal er: Støbakk Transport AS, Lierne; Namsen Auto AS og Comfort Bjørn Sem AS, Grong og Kollektor AS, Røyrvik

Gasellekrav
Kravet for å bli klassifisert som gasellebedrift er:

• Levert godkjente regnskaper.
• Minst doblet omsetningen over fire år.
• Omsetning på over én million kroner første år.
• Positivt samlet driftsresultat.
• Unngått negativ vekst.
• Vært aksjeselskap.

Les meir om gasellebedriftene …



Indre Namdal skjerper næringsprofilen

De seks kommunene i
Indre Namdal vedtok nylig ny strategisk plan for regionen, der det øverste
målet er å bidra til vekst i verdiskapingen. Den nye planen er resultatet av et
drøyt år med felles formannskapsmøter, høringer og forhandlinger, der blant
andre Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) og SINTEF har bistått undervegs.

- Resultatet er en
plan som skjerper næringsprofilen, sier leder Bente Estil i Indre Namdal
regionråd.

Indre Namdal regionråd vedtok den nye regionstrategien i et
møte på Høylandet 13. mars, og planen erstatter nå både tidligere fylkesdelplan
for Indre Namdal og strategiplanen som var laget i forbindelse med prosjektet
Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal (KiIN).

Tettere og mer
forpliktende samarbeid
Leder i Indre Namdal regionråd Bente Estil gleder seg over at regionen nå
har skaffet seg et godt, felles grunnlag for videre satsing. Planen skisserer
konkrete strategier og gjør prioriteringer på tvers av kommunegrenser, og i
bunnen ligger tanken om å styrke innovasjonssystemene i regionen.

- Dette er en plan som legger grunnlaget for et tettere og
mer forpliktende samarbeid mellom kommunene, for å bli sterkere og tydeligere
mot omverdenen.  Bruk av forsknings- og
utviklingskunnskap i arbeidet med verdiskaping og innovasjon står sentralt i
dokumentet, sier Estil.

Blant strategiene som
nedfelles i planen kan nevnes:

• Å spisse næringsutviklingen mot eksportrettede
  næringer knyttet til bergarter og mineraler, vannkraft, natur- og kulturbasert
  næringsvirksomhet og andre tjenester
• Utnytte fortrinn i regionen til å satse på
  landbruk og øke matproduksjonen med 1,5 prosent i året
• Øke bruken av forskning og utvikling i
  næringslivet, i offentlig tjenesteproduksjon, og for å skape verdier i
  forbindelse med vernede områder
• Skape attraktive bo- og boligløsninger
• Sikre 100 prosent bredbånds- og mobildekning
  samt gode kommunikasjoner i luft, på veg, bane og sjø

En viktig prosess

Når seks kommuner med hvert sitt sett av egne interesser og preferanser
skal enes om en felles strategi, er prosessen undervegs nesten like viktig som
selve resultatet. I løpet av et drøyt år har det vært holdt felles
formannskapsmøte for alle kommunene, det har vært arbeidsgrupper i sving og
utkastene til strategiplan har vært ute på høring.

- Det å ha vært igjennom en slik prosess, der en delvis må
sette egne kjepphester på stallen til fordel for hele regionen, er en stor
styrke for samarbeidet videre. Nå kan Indre Namdal kjøre en mye tydeligere
profil utad, og forsterke fokuset på regionens samlede fortrinn, sier Joar
Nyborg og Arnt Ivar Kverndal i KiIN, som har deltatt i arbeidet med den
strategiske planen.

Les dokumentet Regionale strategier Indre Namdal 2013- 2016

Lokale arrangement skaper verdier

Besøksnæring skaper 25 arbeidsplasser og det dobbelte i bosettingseffekt i Lierne kommune, var et av budskapene på Pe-Torsa seminaret om arrangements betydning for lokalsamfunn i Lierne den 23. august 2012.09.04

Lærerikt
- De er interessant å konstatere at blant annet Pe-Torsa har lyktes med sitt lystspill, og at det går an å skape økonomi ut av arrangement, sier prosjektleder Arnt Ivar Kverndal, KiIN.  Dette er en inspirasjon for alle oss som arbeider med næringsutvikling i Indre Namdal.

Team Indre Namdal - næringskonsulentene og ledere for større prosjekter i Indre Namdal deltok på seminaret.  Det er viktig å lære av suksesshistoriene.

Viktig å dokumentere
KiIN har bidratt til oppmerksomhet og dokumentasjon av de effekter av lokale arrangement, blant annet gjennom et bedriftsutviklingskurs i markedsstrategier.

- Det er godt å få dokumentert hva frivillig innsats bidrar til, sa ordfører Alf Robert Aarvassli, Lierne kommune, i en kommentar til tallen som ble lagt fram.



Befolkningsvekst og næringsutvikling er det formannskapene i kommunene i Indre Namdal vil prioritere høyest i årene som kommer.

I løpet av høsten skal kommunene i Indre Namdal utvikle en regional plan. På et felles formannskapsmøte for alle kommunene, startet man dette arbeidet med gruppearbeider på tvers av kommunegrensene.

Gruppearbeidet ga mange gode forslag  og innspill til planen. Et tydelig mønster var at befolkningsvekst og næringsutvikling var områder som peker seg ut som overordnede områder. Regionplanen vil erstatte fylkesdelplanen for Indre Namdal.  

- Det er et mål at regionrådet for Indre Namdal skal ha vedta planen innen årsskiftet, sier Bente Estil, daglig leder i Regionrådet. Før den tid skal vi innspillene fra felles formannskapsmøte bearbeides og konkretiseres.

- KiIN-prosjektet bistår i planprosessen, og når den regionale planen er ferdig blir dette de prioriterering vi vi skal arbeide etter, sier prosjektleder Arnt-Ivar Kverndal i KiIN-prosjektet.



Bolystprosjektet «Fiber skaper bolyst» i Namsskogan i Nord-Trøndelag får en million kroner av regjeringenes Bolystmidler.

- Prosjektet brukar breiband til distriktsutvikling og eg gleder meg til å sjå kva resultat de klarer å få til i, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

«Fiber skaper bolyst» er et treårig utviklingsprosjekt hvor breiband til alle bedrifter og husstander i Namsskogan skal stimulere til næringsutvikling og bolyst.

 Prosjektet skal gi ekstra utviklingskraft med grunnlag i utarbeidet stedsutviklingsplan og Namsskogan Familiepark sine utviklingsplanar om å bli en nasjonal reiselivsattraksjon samt målsetting om å etablere nasjonalt rovdyrsenter for formidling, informasjon og kunnskapsutvikling. 

 Hovedmålet for prosjektet er auka tilflytting og bolyst.

Kvalitet og nytenking

I utvelgingen av Bolystprosjekt har Kommunal- og regionaldepartementet særlig lagt vekt på kvalitet, forankring, nytenking og samarbeid.

Namsskogan familiepark har fått penger til å fortsette driften ved rovdyrsenteret sitt. Her er prosjektleder Kristin Meitz Bru i rovdyrsenteret (til venstre) og daglig leder i Familieparken Turid Bredesen på stand på Trøndelagsmøtet 2011

Daglig leder Turid Bredesen i Namsskogan familiepark er svært glad for det hun opplever som en anerkjennelse og honnør til Familieparkens arbeid for å spre kunnskap om store rovdyr.

- Dette gir oss rom til å fortsette arbeidet også etter at prosjektperioden for Rovdyrsenteret er slutt, og opprettholde tilbudet om en rovdyrskole for femteklassinger i og utenfor Trøndelag, sier en glad Turid Bredesen.

Populær rovdyrskole
Siden rovdyrskolen startet opp har cirka 1300 barn deltatt i opplegget, og fått lære om rovdyr og når og i hvilke situasjoner de kan være farlige.

KiIN-prosjektet har bistått Familieparken i søknadsskrivingen for å få penger til rovdyrsenteret. Seniorrådgiver Jon Olav Veie fra Trøndelag Forskning og Utvikling har tatt seg av mye av skrivingen og dokumentasjonen som trengtes for å søke om midler.

Veldig god KiIN-hjelp
- Dette har vært til veldig god hjelp for oss, ikke minst fordi det gir en god kvalitetssikring at en person utenfra setter seg inn i saken. Veie har stilt mange kritiske spørsmål som vi ikke hadde tenkt så nøye igjennom selv, og det har gjort søknaden bedre, sier Bredesen.

I tillegg representerte hjelpen fra KiIN en viktig arbeidsmessig avlastning i en meget hektisk periode for Familieparken.

Takknemlig parkleder
- Vi er takknemlige for hjelpen vi fikk gjennom prosjektet Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal. Selv om ni sikkert kunne klart jobben med søknaden selv, ville det kostet oss mye tid og ressurser i en hektisk tid, understreker familieparklederen.



Av Anne Sigrid Haugset 

Næringssjef Kristin Landsem, Snåsa kommune

Småbedriftmiljø
- Fylkesrådet har lagt vekt på at prosjektet Nyskaping i Snåsa har arbeidet målrettet og aktivt med nyskaping og innovasjon, forteller næringssjef Kristin Landsem, Snåsa kommune.

Andre momenter som er vektlagt er at næringshagen tilrettelegger for småbedrifter, og at næringshagen kan ha en miljøeffekt.

Også næringshagens betydning for entreprenørskap og tilrettelegging for etablerere framheves.

Samarbeid med Kunnskapsparken Nord-Trøndelag
- Snåsa næringshage er etablert i samarbeid med Kunnskapsparken Nord-Trøndelag gjennom at kunnskapsparken er medeier i selskapet, forteller Landsem. På den måten kan man få dele erfaringer med andre næringshagemiljøene i fylket. 

• Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling, anne.s.haugset@tfou.no eller
• Morten Stene, Trøndelag Forskning og UTvikling, morten.stene@tfou.no.

Næringssjef Eivin Brøndbo Høylandet kommune.

- Kreativitet og godt omdømme. Vi har mange engasjerte ildsjeler og stor skaperevne, noe vi har bevist blant annet gjennom Revyfestivalen. Jeg har store forventninger til KiIN-prosjektet når det gjelder å utvikle samspillet mellom næringsliv, det offentlige og frivillige lag og foreninger, sier han.

Eivin Brøndbo er fra Høylandet, men bosatt i Snåsa kommune. Han har universitetsutdannelse innen bioteknologi og lederutdanning fra Forsvaret, i tilegg til at han har mange års erfaring fra privat næringsliv. Brøndbo har blant annet jobbet med teknologiutvikling og gjort bruk av forskning og utviklingsmiljøer i utviklingsarbeidet.

Forskning og frivillighet
- Her på Høylandet gjøres det veldig mye godt arbeid i idrettslag og andre frivillige organisasjoner, og det sitter mye spiskompetanse her. Jeg har en forventning om at forskningsmiljøene kan bidra med noe her, sier Eivin Brøndbo.

Det gror dessuten godt også på nyetableringsfronten i Høylandet. Næringssjefen trekker fram flere eksempler på bedrifter som er etabler de siste ti årene og som vitner om at folk tør å satse.

Kjøpte med bedrift heim
- Bedriften Petit Agentur, som selger utstyr og råvarer til ølproduksjon, kom hit fordi en hålling bosatt et annet sted i landet ønsket å flytte hjem. Han sikret seg agenturet, tok det med til Høylandet og driver firmaet videre derfra, forteller Brøndbo.

Norsk revyfaglig senter og FabLab er begge eksempler på kreativiteten som Brøndbo mener særpreger Høylandet og innbyggerne der. Å videreutvikle FabLab og se hva som kan komme ut av dette er et av de meste spennende prosjektene han ser for seg framover.

- Det finnes ikke noe tilsvarende i hele Midt-Norge, og det er et kreativt teknologimiljø som jeg har stor tro på, understreker han.

Utfordrende å rekruttere
Det finnes noen næringsmessige utfordringer også i Høylandet. Avstand til flyplass og større byer oppleves som krevende for mange bedrifter. Det finnes eksempler på at det er vanskelig å rekruttere medarbeidere med den rette kompetansen.

- En annen ting er at vi har stor dominans av primærnæringene her, og dette er en sektor som har utfordringer for tida, sier Eivin Brøndbo.

Skrevet av Anne Sigrid Haugset

Innovasjon betyr nyskaping, og nyskaping er helt sentralt for vekst og utvikling i bedrifter. Men det å utvikle nye produkter, tjenester eller arbeidsprosesser som styrker verdiproduksjonen er ikke noe bedriften gjør i et vakuum.

Nyskaping er samarbeid
Den ensomme Petter Smart-typen som utvikler ny og revolusjonerende teknologi godt gjemt på bedriftens bakrom er i stor grad en myte. For de aller fleste bedrifter skjer nyskaping i dag gjennom tett samarbeid med kunder, forsknings- og utviklingsmiljøer og samarbeidspartnere, og ofte hjulpet på veg gjennom offentlige virkemidler.

Frisklivstilbud skal gi namdalingene økt trivsel og bedre helse - samfunnsøkonomisk gevinst.

Indre Namdal regionråds nettsider

Næringsutvikling og attraktive boplasser med utnyttelse av bredbånd er hovedgrepet i prosjektet til Namsskogan kommune.

Fiber og flyktningemottak er bærebjelkene i henholdsvis Namsskogan og Grongs bolystprosjekter. Begge prosjektene er prioritert av Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Ni nordtrønderske prosjekter har søkt om bolystsmider i 2011 ved fristens utløp.

Fylkeskommunen er regjeringens viktigste samarbeidspartner i arbeidet med å fordele bolystmidler. I Nord-Trøndelag går fylkesråd for regional utvikling, Ingvild Kjerkol, inn for fylkeskommunal støtte til folgende prosjekter:

• FIBO – prosjektet i Namsskogan: løftet med å bygge ut superbredbånd til alle i kommunen. Inntil 1 million kroner i fylkeskommunalttilskudd.
• Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd: tilskudd på inntil 375.000 kroner fra Regionalt utviklingsprogram 2011 til en fylkeskoordinator for ungdomsarbeidere som skal bidra til bedre ungdomsarbeid.
• Grong kommune: utvikle og synliggjøre Grong som en internasjonal kommune. Inntil 750.000 kroner i støtte.

Det er en forutsetning for den fylkeskommunnale støtten nasjonal finansiering. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag anbefaler at alle disse tre søknadene.

Fiber i Namsskogan
Bakgrunnen for prosjektet er at Namsskogan kommune har etablert superbredband til alle bedrifter og husstander i kommunen.

Potensialet i bredbåndet skal brukes for å utvikle offentlige tjenester, understøtte og akselerere utviklingsprosessen i eksisterende næringsliv samt utvikle nye næringer og stedsuavhengige arbeidsplasser.

Internasjonal trivsel i Grong
I Grong skal man skape trivsel for flyktninger, ungdom og tilflyttere generelt. Grong er en skoleby og har hatt asylmottak i over ti år. Det skal bli synlig i Grong at kommunen er internasjonal og alle innbyggerne skal bli stolte av det.

Departementet utlyser totalt inntil 47 millioner kroner for 2011. Søknadene skal være ferdigbehandlet før sommerferien.

GIRLPOWER: GNEST-prosjektleder Ann Elisabeth Lynum (tv.) og næringssjef Kristin Landsem skal arbeide med nærings- og stedsutvikling i Snåsa.

Snåsa kommune har ansatt Kristin Landsem som næringssjef og Ann Elisabeth Lynum som prosjektleder for bolystprosjektet GNEST.

Morten Stene

Snåsa kommune har fått både ny næringssjef og leder for bolystarbeidet.

Landsem næringssjef
Kristin Landsem tiltrådte som næringssjef 1. april 2011, og kommer fra Trøndelag Forskning og Utvikling. Hun har blant annet vært leder for prosjektet Nyskaping i Snåsa (NYSS) de to siste årene.

Kristin Landsem er utdannet siviløkonom, og bosatt i Snåsa.

- Arbeidet med NYSS gir meg en flying start, sier næringssjef Kristin Landsem, Snåsa kommune. NYSS-arbeidet har gitt meg godt innblikk i både utforinger og muligheter når det gjelder næringsutvikling i Snåsa.

Lynum bolystgeneral fra juni
Ann Elisabeth Lynum er tilsatt som prosjektleder for bolystprosjekt GNEST – Godt, Nyskapende Engasjement Skaper Trivsel i Snåsa. Hun trør til for fullt fra juni 2011.

Lynum er utdannet pedagog. Hun har i tillegg hotellfaglig utdanning, med spesialisering innen markedsføring.

Hun kommer fra stilling som salg og markedssjef ved Quality Hotel Grand i Steinkjer, hvor hun har vært i sju år.

- Jeg ser frem til å ta fatt på prosjektarbeidet, sier Ann Elisabeth Lynum.  Oppgavene er mange, utfordrende og svært viktige for Snåsa.

GNEST
GNEST- Godt, Nyskapende Engasjement Skaper Trivsel i Snåsa - er et treårig utviklingsprosjekt som skal arbeide med omdømmeutvikling og skape økt tilflytting og bokraft i Snåsa.  Prosjektet er en videreføring prosjektet Nyskaping i Snåsa (NYSS) sitt arbeid med bolyst.

GNEST er finansiert med 1, 2 millioner kroner fra Kommunal og regionaldepartementets bolystmidler, 600.000 kroner fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og 600.000 fra Snåsa kommune.

Dreamteam
- Vi håper å bli et godt team – et dreamteam, ler jentene. Vi har gode forutsetninger for å utfylle hverandre, og arbeide systematisk og langsiktig med nærings- og stedsutviking i Snåsa.

Neurozym staben: Marte Holien, Åse Brønstad, Tove Toldnes og Gunnar Brønstad.

Neurozym Pharma AS driver medisinsk biokjemi i laboratoriet på låven på Murbræk, og har forsket fram helsekostproduktet Probiozym som selges i hele Skandinavia.  Nylig ble staben utvidet med en ingeniør.

 Neurozym Pharma AS er et privat forsknings- og analyselaboratorium som arbeider med diagnostikk og behandling av proteinintoleranse. Så lang har firmaet utviklet og patentert produktet Probiozym, et middel som normaliserer tarmfloraen og bryter ned skadelige proteiner i kosten.

- Proteiner fra mat og forstyrret tarmflora kan føre til sykdom, såkalt proteinintoleranse, sier daglig leder dr. med Gunnar Brønstad, i Neurozym.  Probiozym bryter ned de skadelige proteinene, og på den måte hjelper det ved løs mage, magesmerter og luftplager, andre plager (ADHD og autisme) som kan skyldes matintoleranse og forstyrret tarmflora.

Diagnostiserer proteinintoleranse
- I laboratoriet utfører vi også analyse av peptider (nedbrutte proteiner) i urin. Dette for å oppdage eventuell proteinintoleranse, sier Brønstad. Dette er et samarbeid med dr. med. Karl L. Reichelt på Rikshospitalet.

Peptidanalyser anbefales ved mistanke om matintoleranse ved autisme og ADHD, men også ved andre psykiske lidelser og mistanke om proteinintoleranse. Peptidtesten forteller om du kan ha nytte av en kasein-/glutenfri diett.

Kunnskapsbasert næringsutvikling
- Forretningsideen vår er bruk av melkesyrebakterier til medisin bruk, sier Brønstad.  Melkesyrebakterien har en viktig rolle i immunforsvaret vårt. Vi driver slimhinnebiologi med sikte på medisinsk bruk.

Neurozym Pharma AS ble etablert 1991, men det vært drevet produktutvikling ved laboratoriet siden midten av 1980-tallet. En rekke firmaer har fått utført prosjekter her.

I dag sysselsetter virksomheten fire personer (Marte Holien, Åse Brønstad, Tove Toldnes og Gunnar Brønstad  (bilde)) og har omsetning på 2,5 millioner kroner.

Omfattende produktutvikling
Siden 1999 har Neurozym hatt et forskningsprosjekt med mål å utvikle et produkt som normaliserer forstyrret tarmflora og bryter ned skadelige peptider i kosten. Gjennom et omfattende screeningarbeid har vi isolert melkesyrebakterier som inngår i dette produktet som ble patentert i 2001. Dette produktet ble lansert i Norge i august 2005 under navnet Probiozym.

Laboratoriet startet analyse av peptider i urin 2001. Analysen er basert på overlege Karl L. Reichelts metode, og ble satt opp i samarbeid med ham.

Arbeidsmøter: Det har vært mange møter i oppstarten av KiiN-prosjektet.

23 prosjektinitiativ, nettsidene på plass og god dialog med næringsapparatet i Indre Namdal er hovedresultatene fra arbeidet til Prosjektet Kunnskap og Innovasjon i Indre Namdal (KiIN) første kvartal 2011.

Av Morten Stene

- Vi er i rute, sier prosjektleder Arnt-Ivar Kverndal i KLiIN-prosjektet.  Første kvartal 2011 har vært preget av at mange ulike tiltak og aktiviteter gjennomføres samtidig.

KiIN er et komplekst og krevende prosjekt, som inkluderer seks kommuner, regionale myndigheter, ulike delprosjekter, regionens nærings- og samfunnsliv og mange andre samarbeidsparter.

- Det har vært mye informasjons- og forankringsarbeid de første månedene, sier Kverndal. Det er viktig å spre kunnskap om prosjektet, det kan være nøkkelen til gode og lure innspill for å utvikle Indre Namdal. Og vi har etablert rutiner for kunnskapsdeling, informasjon og profilering.

Resultater
Oppsummert er resultatene fra 1 kvartal 2011:

• presentert KiIN for de regionale myndigheter og ulike samarbeidsaktører
• fått på plass en strategiplan for KiIN 2011 – 2012
• etablert SharePoint som et godt fungerende prosjekthotell
• brukt Skype som alternativ til fysiske møter
• etablert www.kiin.no
• 23 prosjektinitiativ og er i godt inngrep med bedrifter og næringsliv
• etablert god dialog og godt samarbeide med næringsapparatet i Indre Namdal

Ivrig og erfaren
Det er god bredde i kompetansen som er involvert i KiIN.

- Det gjelder både Team Indre Namdal, Team SINTEF og Team TFoU. Laget består av et erfarent næringsapparat og ivrige forskere. Teamene utfyller hverandre godt, konstaterer prosjektlederen

Samhandling om fortrinn
Strategien for prosjektet kan deles i to:

• utvikle samhandlings kompetanse og
• utvikle fortrinn og muligheter som grunnlag for vekst og utvikling

- Nå som strategien er vedtatt blir det viktig for prosjektet å fylle den med innhold og konkret arbeid framover, sier Kverndal. Vi er på veg, og på rett veg!

Les prosjektrapporten fra 1 kvartal 2011 her

Direktør Joar Nyborg, TFoU og dekan Kjell Åge Gotvassli, HiNT.

Elleve personer deltar på kurset markedsstrategi og salg i regi av KiIN og HINT.
- Dette er mer å betrakte som en bedriftsutviklingsprosess enn et vanlig kurs, sa direktør Joar Nyborg. Trøndelag Forskning og Utvikling, da han ønsket velkommen. Opplegget legger til rette for kunnskap og innovasjon i skjønn forening.  

Av Morten Stene

Torsdag 7. april 2011 startet kurset markedsstrategi og salg for næringsdrivende i Indre Namdal. Kurset arrangeres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), etter initiativ fra prosjektet Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal (KiIN).

- Det er fint at vi kan være til nytte for næringslivet, sa dekan Kjell Åge Gotvassli, HiNT, da han hilste studentene.

Praktisk og nyttig
- Dette skal være praktisk og nyttig, sa direktør Joar Nyborg, Trøndelag Forskning og Utvikling. Kunnskap og innovasjon er sentralt både i prosjektet, og i navnet KiIN - Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal, og dette kan bli begge deler.

– Kurset legges opp rundt utfordringer og muligheter i bedriftene til deltagerne, sier Nyborg. Så er det et viktig å  tenke løsninger med utgangspunkt i fagkunnskapen som er innholdet i kurset.

- Dessuten er det et viktig poeng at deltagere lærer av hverandre, ved å diskutere og å delta i hverandres problemløsning

- Dette lover godt, sa kursdeltager Arnt Einar Bardal, Bæri-saga/Inspirasjonstre. Og markedsteking er dønn nødvendig for at vi skal utvikle oss.  

Samlinger og refleksjon
Første samling foregikk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i Steinkjer. Til sammen er det fire samlinger, som i fortsettelsen foregår i Snåsa og Lierne.

Mellom samlingene er det arbeidsoppgaver som går på refleksjon rundt egen bedrift og egen praksis. Morten Stene er faglig ansvarlig.

Snåsa, Lierne og Grong
Seks av deltagerne kommer fra Snåsa kommune, fire fra Lierne kommune og en fra Grong kommune.

Regionalt næringsfond for Indre Namdal og Høgskolen i Nord-Trøndelag er medfinansiører av kurset.

Arnt Einar Bardal (f.v.), Anne Grete Aagård, Linda Erikson, Mohamed Sambou, Tormod Varsi, Eygunn BArdal, Tilde Heia Østborg og Ørjan Amdam

Neurozym Pharma as, Snåsa, et et moderen laboratorium med suksess.

Seks bedrifter fra Indre Namdal er med på Dagens næringslivs liste over Gasellebedrifter.  Det vil si bedrifter som minst har doblet omsetningen de siste fire årene.

Gasellebedrifter er en betegnelse innført av avisen Dagens Næringsliv for norske bedrifter med ryddig økonomi og jevn omsetningsøkning over flere år. Av alle aktive bedrifter med omsetning over 1 million kroner er det kun 5 prosent som får denne betegnelsen hvert år.

 De seks indernamdalske bedriftene er:

• Norimex as (12), Snåsa
• Ulf Mediaas as (16), Høylandet
• Hotell Vertshuset Grong as (25), Grong
• Brumaling as (34), Grong
• Neurozym Pharma as (43), Snåsa
• Bjørlia Veterinær- og Avlsstasjon as (57), Høylandet

 Totalt er det 63 gassellebedrifter i Nord-Trøndelag i 2010

Vekstvurdering

Alle som oppfyller kriteriene til å bli gaselle blir plukket ut av AAA Soliditet.

Kritereine er levert godkjente regnskaper, minst doblet omsetningen over fire år, omsetning på over én million kroner første år, positivt samlet driftsresultat, unngått negativ vekst og være aksjeselskap.

Det går ikke an å melde seg på.  Rene eiendomsselskaper, investeringsselskaper, offentlig forvaltning og holdingselskaper er ikke med

Poengberegningen er basert på vekst i omsetning i perioden 2006 til 2009. Omsetningsveksten for hele perioden veier tyngst. Dessuten blir det tatt hensyn til AAA Soliditets egen rating, og til eventuelle revisoranmerkninger.

Resultatlisten

Hurtig vekst er av og til krevende. I dag vet vi at Hotell Vertshuset Grong as slo seg  konkurs i januar 2011.

Her finner du alle de nordtrønderske gasellebedriftene  

Prosjektleder Arnt-Ivar Kverndal, SINTEF

Å tenke nytt i lag, er hovedpoenget i første fasen av prosjektet Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal.
- Om det er å tenke nytt, eller å tenke i lag, som er den største utfordringen skal være usagt, sier prosjektleder Arnt-Ivar Kverndal, SINTEF. Men vi skal gjøre begge delene.

Morten Stene

Nylig vedtok styringsgruppen i prosjektet Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal strategplanen. Hovedmålet er å utvikle innovasjonssystemet.

- Det innbærer kort sagt å få til mer utvikling og nyskaping i lag, og laget er innbyggerne, næringslivet, byråkratene og forskningsmiljøene, sier prosjektleder Arnt-Ivar Kverndal, SINTEF.

- I prosjektet er det seks kommuner som skal samarbeide. Selv om mange kjenner hverandre fra før, er det hele tiden en øvelse å samarbeide og bryte gamle vaner, sier Kverndal. Derfor legger strategiplanene opp til mange aktiviteter i lag.

FoU-miljøene skal på banen
Et av målene er bedre samhandling.

- Og det er laget, i lag, som skal skape det nye, sier Kverndal.  Vi har spesielt understreket at de såkalte FoU-miljøene skal mer på banene. Det er veldig positivt når noen ringer oss og spør: Kan du hjelpe til med  …  Da skal vi være der, på en konstruktiv og praktisk måte.   

- Akkurat nå vet jeg at en kommune får sparringhjelp når det gjelder å utvikle tanker rundt tiltak for å øke bolysten i en kommune.

Skal bli bedre kjent
- Det dreier seg mye om å bli bedre kjent. Når man kjenner hverandre er det lettere å ta kontakt, sier Kverdal. Og så skal vi selvsagt understøtte og utnytte det som allerede er i gang av samarbeid og nettverk. Vi ønsker å ha et mest mulig helhetlig perspektiv på regionen Indre Namdal.

- Kanskje kan vi fra FoU-miljøene utfordre med litt nytenking også, ler Kverdal. Slik at lokale praktikere kan konkretisere ideene og innkassere inntektene.

Seks arbeidsområder
Arbeidsområdene er:

• Bedriftsutvikling og nyskaping
• Team Indre Namdal
• Understøtte etablerte nettverk
• Offentlig innovasjon
• Understøtte igangsatte prosjekter
• Nye næringer

- I dette ligger klare signal om å understøtte eksisterende aktiviteter og initiativ, utfordre kommunenes administrasjoner og tenke nytt i lag, sier Kverndal.

Skal lære underveis

- Så synes jeg også det er veldig flott at prosjektet skal evalueres under veis. Det gjelder å ta ut læringen under veis, sier prosjektlederen.

Les KiINs strategidokument

Styreleder Oskar Mikkelsen, Børgefjellsenteret; dagligleder Knut Berger, Børgefjellsenteret og Birgit Johansen, Namsskoganbygg.

Få bransjer er så konjunkturutsatt som byggebransjen, og det er svært krevende å drive godt når omsetningen synker raskt. Entreprenørbedriften Namsskoganbygg har imidlertid tilpasset seg godt i et svingende marked, og har fortsatt gode resultater selv om omsetningen er halvert siden 2008.

- Det er når etterspørselen går ned at vi får igjen for vårt omdømme i markedet, sier Birgit Johansen i Namsskoganbygg.

Namsskoganbygg er en totalentreprenør i byggebransjen med 19 ansatte. Bedriften er lokalisert i Namsskogan kommune, og har byggeprosjekter i Namdalen og Søndre Helgeland. I tillegg driver bedriften en byggevareforretning som også fungerer som lager.

Var med på byggeboomen
Perioden 2005-2008 var preget av stor aktivitet i hele byggebransjen, og Namsskoganbygg ble i aller høyeste grad med på oppturen. I løpet av tre år fordoblet selskapet omsetningen, fra 24 millioner i 2005 til nærmere 50 millioner i 2008. Resultatgraden økte fra tre prosent i 2005 til 10,4 prosent i 2008.

Men så helte finanskrisen kaldt vann i årene på hele byggemarkedet. Også Namsskoganbygg ramlet brått tilbake til en mer ”normal” omsetning på rundt 22 millioner kroner i 2009.

Tilpasset seg godt
Likevel var økonomien til Namsskoganbygg robust, overskuddet pent og egenkapitalen styrket også i 2009.

- Vi var forberedt på at veksten i byggebransjen kunne ta slutt, og brukte av overskuddene i 2008 og 2007 til å styrke egenkapitalen kraftig. Vi tenkte langsiktig og klarte oss godt da markedet falt i 2009. I 2010 økte byggeaktiviteten igjen, sier Birgit Johansen.

Rekruttering og styring viktig
Når ledelsen i Namsskoganbygg blir bedt om å vurdere hva som er de mest kritiske faktorene for vekst og utvikling i bedriften, peker de på rekruttering, organisering og god styring av selvstendige fagarbeidere.

Bedriften nyter godt av stabil, lokal arbeidskraft, som i hovedsak er faglærte byggearbeidere. Men rekruttering av arbeidstakere med den rette kompetansen er en utfordring.

- Ofte mangler vi jobb til ektefellen når vi forsøker å rekruttere noen, sier Birgit Johansen.

Hytter og produksjonshall
Namsskoganbygg satser også på å utvikle nye tjenester og produkter. Bedriften har dessuten bygd flere nøkkelferdige hytter i flott terreng i Røyrvik kommune, klare for salg. Her vil de satse videre i et positivt hyttemarked.

- Vi vil også utvide butikkdriften vår, og satse på salg av friluftslivsutstyr i tillegg til byggevarer, sier Johansen.

(Skrevet av Anne Sigrid Haugset)

Nylig var flere av prosjektdeltagerne med på opplæring i elektroniske kommunikasjonsverktøy. Sharepoint og Skype sto på dagsorden. Kontaktinformasjon, møtekalender og diskusjonsgrupper var noe av temaene.

God intern kommunikasjon og samhandling er viktig for prosjektet Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal (KiIN).

- I utgangspunktet skal alle i prosjektet vite om alle prosjektene og aktiviteten i prosjekt, sier Gunnar Vist, Trøndelag Forskning og Utvikling. En viktig forutsetning for det er at vi registrerer det vi gjør, og deler informasjonen. 

Sharepoint

Det legges opp til bruk av det elektroniske hjelpemidlet Sharepoint i KiIN. Her legges det opp slik at ulik informasjon kan registreres i forskjellei rom, som gir litt orden i informasjonsstrømmen.

Sharepoint er et Internettverktøy som kan brukes for å håndtere kommunikasjon, dokumentdeling og annen informasjonsdeling. Sharepoint er nært integrert med e-postsystemet og kan sørge for automatisk beskjeder på e-post for kritiskinformasjon.

 Informasjonsoverflod

- Mange av oss mottar daglig mengder av informasjon på e-post. Når det har gått noen dager har denne informasjonen lett for å forsvinne eller gjemme seg i innboksen slik at man ikke ser skogen for bare trær, forteller Vist.

Ved å legge ut informasjonen som er viktig å dele på Sharepoint i en forhåndsdefinert struktur, kan man unngå at informasjon forsvinner.

- Samtidig har man lettere kontroll på hva som er siste versjon av et dokument fordi systemet automatisk håndterer dette, argumentere Vist.

 Felles utgagnspunkt

- I Sharepoint kan man regulere tilgangen på mange måter. sier Vist. Ulike brukere får tilpasset tilgang til informasjon.   

 I utgangspunkter er dette et hjelpemiddel som er lett å bruke, men noen teknikaliteter er det bestandig, for eksempel det å logge inn og organisere data, sier Vist.  En felles gjennomgang skal sikre at vi alle har de samme forutsetningene for daglig bruk.

 Opp til oss selv

- Men ingenteknologi kan erstatte at vi registrerer det som skal med i systemet, Det meste står og faller på oss selv om vi får til dette, sier Vist. Men har vi først fått gode rutiner på informasjonsregistrering, er det kjempelett å dele kunnskapen med de andre i prosjektet.

(Skrevet av Morten Stene)

I første fase av prosjekt er hovedoppgaven å videreutvikle innovasjonssystemet i regionen. Indre Namdal mangler arenaer hvor innovasjonsaktørene kan møtes, og er preget av dårlig informasjonsflyt.  Spredt bosetting, beskjeden risikovillig kapital og lavt utdanninsnivå i befolkningen skaper ekstra utfordringer.

Les mer om prosjektet:

1. prosjektbeskrivelse

Dette er bakteppet for prosjektet Kunnskapsbasert næringsutvikling i Indre Namdal, der en skal ta aktivt tak i utfordringene og forsøke å finne Indre Namdals egen måte å jobbe med innovasjon og utvikling på.

Folketallet synker
Mens innbyggertallet i Norge aldri har vokst raskere enn i dag, har utviklingen vært en annen i Indre Namdal som i andre grisgrendte strøk. Regionen har 27 prosent færre folkeregistrerte innbyggere i dag enn i 1965. Nedgangen er størst i Namsskogan med hele 45 prosent.

Utflytting og befolkningsnedgang gir ulike utslag i de seks IN-kommunene. Høylandet har et relativt kraftig mannsoverskudd: Det er nesten 30 prosent flere menn enn kvinner i kommunen. I Røyrvik er det mannfolka som er i mindretall, med 86 menn per 100 kvinner. Indre Namdal har dessuten større andel innbyggere over 80 år enn landsgjennomsnittet.

Viktige primærnæringer
Det er få andre regioner i Norge som er så avhengige av primærnæringene i land- og skogbruket som Indre Namdal. Mens 3,2 prosent av innbyggerne er sysselsatt i landbruk og andre primærnæringer på landsbasis, er det tilsvarende tallet for Indre Namdal 18 prosent. Men forskjellene mellom kommunene er store.

- Snåsa er den kommunen som har størst andel sysselsetting innen primærnæringene med 27 prosent, mens Grong og Namsskogan har rundt ti prosent. Men selv dette er tre ganger så mye som landsgjennomsnittet, sier Arnt Ivar Kverndal i SINTEF, som er prosjektleder for KiIN.

Namsskogan skiller seg ut med å ha en høyere andel industriarbeidsplasser enn landsgjennomsnittet, mens Grong er den eneste IN-kommunen som har flere sysselsatte i tjenesteproduksjon enn landsgjennomsnittet.

Enkel bedriftsstruktur
En analyse av 28 utvalgte bedrifter i de seks IN-kommuneneviser at mange av dem er organisert etter en enkel struktur, der daglig leder både styrer driften og jobber i produksjonen.

Hovedvekten av de ansatte har lokal tilhørighet i regionen, og det er forholdsvis lav andel som har høyere utdanning. Hovedgrunnen til lokaliseringen i Indre Namdal er at bedriftseieren kommer herfra.

- For de som jobber med næringsutvikling er bedrifter organisert med enkel struktur utfordrende å jobbe med. Lederne er ofte sterkt presset på tid, fokuserer på drift og blir dermed ikke orientert mot utviklingsoppgaver, sier Joar Nyborg i Trøndelag Forskning og Utvikling.

Positive trekk
Innsikt i utfordringene er viktig for å treffe riktig med næringsutviklingsprosjektet KiIN, men forundersøkelsene i Indre Namdal avdekket også positive forhold og ressurser i regionen. Disse er minst like viktige å være klar over.

- Bedriftene er veldig interessert i ny kunnskap og kompetanse, og er opptatt av å skolere seg. Den økonomiske utviklingen i bedriftene vi så på, er positiv. Dessuten synes kommunenes næringskonsulenter å merke en mer offensiv holdning i næringslivet, og det er flere gründere nå enn for 20 år siden, sier Joar Nyborg.

Innovasjon betyr nyskaping, og nyskaping er helt sentralt for vekst og utvikling i bedrifter. Men det å utvikle nye produkter, tjenester eller arbeidsprosesser som styrker verdiproduksjonen er ikke noe bedriften gjør i et vakuum.

Nyskaping er samarbeid
Den ensomme Petter Smart-typen som utvikler ny og revolusjonerende teknologi godt gjemt på bedriftens bakrom er i stor grad en myte. For de aller fleste bedrifter skjer nyskaping i dag gjennom tett samarbeid med kunder, forsknings- og utviklingsmiljøer og samarbeidspartnere, og ofte hjulpet på veg gjennom offentlige virkemidler.

- Et innovasjonssystem består av bedrifter som vil utvikle produkter, prosesser og tjenester, av forsknings- og utviklingsmiljøer som har kunnskapen som skal til og av offentlige virkemidler som gir økonomisk støtte til nyskaping og utvikling, sier Joar Nyborg i Trøndelag Forskning og Utvikling.

Bensin på bålet
Enkelt sagt skjer innovasjon og nyskaping i og mellom bedrifter, mens kunnskap og offentlige penger er ment som bensin på nyskapingsbålet.

I Indre Namdal er både bedrifter, næringsavdelingen i kommunene, regionalt næringsfond og Innovasjon Norge viktige deler av innovasjonssystemet. I forprosjektet til KiIN gjorde Nyborg og Arnt-Ivar Kverndal og Elin Marie Altø fra SINTEF en analyse av innovasjonssystemet i Indre Namdal.

Lite samarbeid og FoU
- I Indre Namdal er det mange flinke bedriftsledere, som fokuserer sterkt på kjerneoppgavene for bedriften. Men bedriftene er små, og lederne får ofte lite tid til å henvende seg til konsulenter og forsknings- og utviklingsmiljøer om utviklingsprosjekter, sier Nyborg.

Bedriftene i Indre Namdal er ikke orientert mot forskning og utvikling i stor grad, selv om det finnes neon bedrifter som har vært involvert i flere forskningsprosjekter. Viljen til å samarbeide tett og forpliktende med andre bedrifter er heller ikke så stor, viser forprosjektundersøkelsen.

Et helt nytt grep
- Et av grepene i Kunnskap og innovasjon i Indre Namdal er at forsknings- og utviklingsmiljøene skal bevege seg ut til bedriftene. Vi skal oppsøke bedriftene, lytte til hva som er deres utfordringer og utviklingsønsker, og så kobler vi dem opp mot forskere som kan hjelpe dem, sier Joar Nyborg. 

Lenke til rapport: Bedriftsanalyse - Indre Namdal